Kanskje et mer interessant innlegg enn tittelen tilsier.

Hmmmm. Det nærmer seg nyttår, og så kom jeg plutselig på at "steike.. jeg har jo blogg jeg". Så nå... skal jeg skrive om 2 ting... Nyttårsgreier.... og så skal jeg også flette inn noe bibelgreier inni her ;) Jadda.. det blir bra vettuuuu...

 

 Ja, det nærmer seg nyttår, og mange skal lage seg nyttårsforsett! Det er også mange som tenker at det er teit å lage seg nyttårsforsett, for man klarer aldri å holde det uansett! Men jeg tror at vi du har rette fokus, så vil det hjelpe deg masse ;) For det første, ikke tenk på 24/7 at du må gjøre / ikke gjøre ditt og datt fordi det er nyttårsforsett, men fokuser heller på GRUNNEN til at du satte opp akkurat det. Men anyways.

Jeg tror og vet at det er mange kristne som føler at kristenlivet deres har gått i dass det siste året, eller hvertfall i det siste. Mitt har hvertfall det! ;) Og det vil jeg gjøre noe med, for jeg merker så ekstremt forskjell på meg selv fra da jeg tok med Gud i hverdagen min, i forhold til nå! ;) Og jeg skal ikke si alle mine spesifikke forsett, men jeg kan si at ett av dem innebærer bibellesing! ;) Og nå skal jeg dele min erfaring... Å sette seg som mål å lese 5 kapitler hver dag... ja hvis det funker for deg så kjør på, men for MIN del så går nok det rett i dass ganske fort ;) Jeg skal heller ikke sette som mål å lese 1 kapittel hver dag... For det kommer jeg ikke til å klare i ett helt år ;) Men jeg setter som mål å oftere ta meg tid, GJERNE hver dag eller flere ganger per dag (men ikke te must) til å sette meg ned og lese i bibelen. Og når jeg leser skal jeg vende hele fokuset mitt mot det, ikke 70 % mot hva som skjer ute i gangen... og bittelitt på hva som står der.... Og jeg vil også prøve å tenke over hva jeg leser, så jeg lettere kan leve etter det ;) Det er etter min mening et mye smartere og mer realistisk mål, enn å lese x antall kapitler hver dag ;) 

Og så har jeg en god nyhet for dere alle ;) Jeg leste nettopp på itro.no at det tar 6 uker å innarbeide seg en vane (les hele her: http://nlm.no/itro/kristen/ilivet/en-vanesak ) Så det kan være tungt i starten, men når man får lest en del blir dte mye mer en vane, og det vile føles unaturlig å plutselig ikke ha lest på en stund! ;) Det har jeg selv opplevd og! ;) Skal prøve å begrense innlegget litt selv om jeg har veldig mye jeg kunne sagt.... Men jeg må også nevne noe veldig viktig. Hvis dere ber til Gud, ofte, ikke bare når dere har noe stort å komme med, vil dere antakelig føle at dere kommer nærmere gud. Det gjør hvertfall jeg ;) Det vil si, hvis du tar med deg Gud i hverdagen din, og ikke bare ber rett før du legger deg (det er jo fint det og da... ;) ) men også takker han, ofte, for alt du ser han har gitt deg... Da tror jeg du vil mye lettere se at Gud er med, og at det må være Gud som står bak hele denne skapelsen. For hvis du begynner å takke Gud for mer, vil du mye lettere se hvor fantastisk alt egentlig er ;) Tror da hvertfall jeg ;) Det er verdt et forsøk hvis du sliter med troa for tida! ;) Så takk og be mer, og da tror jeg også lesinga vil bli lettere! ;D 


Over to The Bible.... Med min lille bibelgruppe leste vi forrige gang i Kolosserbrevet 3... Les gjerne hele, men her kommer noen vers som jeg synes har spesielt bra sammenheng med dette :) Altså Kolosserbrevet kapittel 3:
- Vers 12-15: Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, slik skal også dere gjøre.  Men framfor alt dette: Dere må ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd. Og la Guds fred råde i hjertene deres! Den ble dere også kalt til i én kropp. Og Vær takknemlige!

- Vers 17: Og hva dere enn gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn, og takk Gud Faderen ved Ham. 

- Vers 23-24: Og alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at det er fra Herren dere skal få arven som lønn. Dere tjener jo Herren Kristus. 

Og det var vel det jeg hadde å si akkurat nå.... ;) Håper hvertfall minst 1 menneske leser innlegget... Det hadde vært awesome..... Og som vanlig blir jeg glad for kommentarer, eventuelt likes! ;) Ikke like glad for likes.... Men dte er bedre enn ingenting... :P Og jeg er som alltid så klart åpen for spørsmål og slikt hvis det skulle være noe! :) Så det er bare å si fra hvis noen skulle ha noe de vil snakke om eller spørre om i forbindelse med dte jeg har skrevet, ELLER noe helt annet! :) Så da vet vi det! :)  

HVOR BLE DET AV KRYKKENE?

Vi kan starte på begynnelsen.... Hva skjedde med foten? 

Mandag:  På slutten av turntreninga var jeg dum nok til å prøve meg på et 360 kick, hvilket egentlig ikke er så vanskelig... Jeg landa, og med ganske stor fart/rotasjon tråkka jeg over..... Vrikka foten kratig, eller forstrakk leddbåndet eller no sånt... Jeg ble svimmel og svett og klarte ikke å gå vanlig.... Resten av dagen kunne jeg så vidt halte... skaffa meg krykker.... Det gjorde vondt bare å hinke, ettersom det rista i den vonde foten.... Da trodde jeg virkelig alt håp for løpet var ute....

Tirsdag: På morgenen hadde foten "stivna til" igjen.... Og jeg kunne nesten ikke røre på foten, og jeg kunne ikke bruke egne muskler for å røre på foten.... Kunne så vidt bevege litt på foten ved å ..... "endre stilling ved hjelp av gulvet".... if u see..... Men gikk på krykker hele dagen, og kunne ikke sette foten nedi bakken i det hele tatt før langt på kvelden... men måtte uansett bruke krykkene mens jeg gikk... 

Onsdag: Var litt bedre... Jeg klarte å så vidt ha foten nedi bakken mens jeg gikk med krykker..... Kunne halte.... hvis jeg dro det vonde beinet etter meg...

Torsdag: Våkna med hodepine klokka 8.... hurra..... Tok migrenemedisin og sov til 11 eller no, og hodet var mye bere... Kunne gå litt på foten, men ikke bevege den så altfor mye.... Hvis jeg gikk for langt, noen hundre meter, så gjorde det vondt igjen, så jeg holdt meg til krykkene..... 

Men da løpet skulle starte så jeg Malene bruke skistaver, og jeg følte at foten begynte å bli bedre..... Så jeg bytta ut krykkene mine med skistaver... og jeg begynte løpet med å gå fort med skistaver..... Det tok ikke lange stunden før jeg fant ut at jeg kunne jogge med stavene, så det gjorde jeg.... Og jeg merka at det gikk helt greit... etter hvert kasta jeg stavene også og jogga..... 

Jeg endte opp på noe rundt 20 runder.... 

 

Hvor blei det av stavene... Skal vi se... det jeg vet er at jeg tok på ibux-krem.... jeg tok paraset og ibux-pille..... Hadde på støttebandasje.... og jeg vet at jeg hadde MANGE som ba for foten min ;) Og jeg tror nok Gud hadde en større virkning på foten min enn smertestillende crappet ;) Men det er nå min mening... ;) 
Fra tidligere erfaring kan jeg si at, NEI, jeg pleier ikke å kunne løpe før etter mange uker etter en sånn turnskade ;)

Er jeg fornøyd? Tja... kunne sikkert klart 1 runde mer :/ men det får gå...... det går en god del tusen kroner til Etiopia hvertfall ;)  

Blir spennende å se om jeg kan gå igjen i morgen eller ikke..... Det jeg ba om var at jeg bare måtte kunne klare meg gjennom misjonsløpet, etter det kunne det gå tilbake til dobbelt så ille eller whatever, bare jeg kunne klare å yte mitt beste under hele løpet, og det kunne jeg ;) Det var hvertfall ikke ankelen som stoppa meg mens jeg løp! Kanke annet enn å takke Gud for det :) 

 OPPDATERING: Jeg samlet inn..... wait for it.... wait for it...... 24 000 kroner :) Til Etiopia! :) 

Kommentarer og stuff mottas med takk, som alltid :) 
 

Who Am I ( - Casting Crowns)

På vitnemøte i går så var det sykt mange sykt bra vitner :) Og det hjalp meg mye på mange måter :) 
Noe av det som kom opp som jeg tenkte på var.. Eller det kom ikke direkte opp, men jeg tenkte på en sangtekst av Casting Crowns... Who Am I. Alle versa har amazing tekst. 

"Who am I, that the Lord of all the earth, would care to know my name, would care to feel my hurt, who am I?" 
Ække det sykt awesome?  Gud har skapt hele jorden og er Herrenes Herre, og han vil vite DITT navn. Han vil høre om både alle dine nedturer og oppturer. Ganske sykt... du kan ha et personlig forhold til verdens skaper.... :) 

"I am a flower quickly fading, here today and gone tomorrow, a wave tossed in the ocean, a vapor in the wind. Still You hear me when I'm calling. Lord, you catch me when I'm falling, and You've told me who I am. I am Yours." Det er også ganske fantastisk :) Jeg kjenner det som sagt ofte for tida veldig vanskelig å være kristen.... Den ene dagen prøver jeg hardt, den andre har jeg gitt opp igjen... Jeg failer og jeg failer og jeg failer igjen og igjen, men allikevel hører Gud meg når jeg ber til han. Jeg faller.... men så kan jeg tenke.... Gud sier: "Du er min". Verdens skaper, Den allmektige sier det..... Jeg snakka med ei venninne, og ho sa til meg: "kanskje du har forlatt Gud litt, men Gud har ikke forlatt deg".... hvis jeg skal være ærlig... som jeg dessverre har bestemt meg for å være på denne bloggen.... :P så kan jeg si at... ja jeg tror kanskje det kan stemme ganske bra, men jeg skulle veldig ønske jeg kjente det litt bedre..... 

Ok, moving on.
"Who am I? That the eyes that see my sin, would look on me with love and watch me rise again" .... Jeg liker teksten på hele denne sangen ass..... Gud ser på meg, og til tross for at jeg failer og failer og synder igjen og igjen, så ser Gud allikevel på meg med kjærlighet.... Og han står klar, ikke bare til å se, men til å hjelpe meg med å reise meg opp igjen.... Og jeg føler egentlig jeg er ganske der for tida..... Men nok om det... 

Noe av det jeg liker med å blogge her er at jeg "tvinger" meg selv til å lese i Bibelen.... Noe jeg er fryktelig dårlig på for tida.... 
 Nå fikk jeg lest en del ettersom jeg lette etter et vers som passa... Noe som passa greit var 1. Krøn 29,14: "For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg." 
Ja. tenk på den du. Alt vi er og har er takket være Gud. Tenk på det. Nå. Kommer ikke på noe mer å si om det jeg.... 

Ok..... Heftig rart og mongolid, og ganske unødvendig innlegg, men det får gå! :) Bare følte jeg måtte skrive noe her en gang i blant! :P  

Ikke alltid like lett å be...

Jaurå, da var jeg tilbake på Kvitsund! :D Har jeg noe å si om det da .... :) Jeg er overlykkelig for å for første gang være på fløy med de jeg har søkt om :) Ser fram til et helt konge år med konge folk :) 
Siden jeg er tilbake på Kvitsund blir det ikke så mye blogging... Her har jeg jo faktisk noe å gjøre... Men nå fikk jeg en kommentar på at blogginnlegg var savnet, så da får jeg vl oppdatere litt! :)

Hmmmmmm.... For tida sliter jeg egentlig litt med kristenlivet hvis jeg skal være ærlig ;) Ganske mye egentlig... Noen uker før sommerferien ble jeg ferdig med å lese Bibelen... Dvs at jeg hadde lest ut hele, og etter det gikk kristenlivet mitt ganske så rett nedover egentlig... Antakelig fordi jeg følte meg så ferdig på en måte.... Og da begynte jeg å glemme bort å bruke tid med Gud. Like før UL var jeg ganske så lost kristen-messig sett, og jeg tenkte at UL ville gi meg en ny pang-start. Det hjalp betraktelig, men fikk ikke helt den nye motivasjonen og inspirasjonen jeg trengte der heller egentlig. Så det gikk litt opp, men ikke nok til at det fortsatte oppover videre etter UL, da gikk det nedover igjen....

Blei spurt om jeg for eksempel kunne skrive noe om bønn her, og det kan jeg for så vidt ;) Det er en av de tingene jeg failer sykt på for tida. Jeg både glemmer å be og jeg har ikke tro på det når jeg ber. Husker tilbake til i fjor og året før, da jeg faktisk ba tilnærmet hver dag, og faktisk kunne se sykt merkverdige ting skje som følge av det... Jeg husker da jeg alltid takket for alt positivt som skjedde mot meg. Og jeg takket hver eneste kveld for alle de fantastiske menneskene jeg hadde fått lov å bli kjent med. Jeg husker tilbake til da  det var idrettsdag i fjor, og jeg gjorde mange "aerials" (hjul uten hender) på gresset og jeg gjorde en feil-landing.... Og klarte da å slå opp ankelskaden min igjen... forstrukket leddbånd! Har gjort det mange ganger, og skulle tro det snart røyk, men det gjorde det visst ikke... Måtte ofte gå på krykker noen ganger hver gang jeg slo opp skaden... Jeg halta bort til kanten av gresset og jeg bare la meg ned der og ba. Jeg hadde ikke så enormt tro på bønnen, jeg ba og tenkte om hverandre "Kjære Gud, vær så snill og helbred ankelen min så jeg kan fortsette å delta i dag.... Hva om det faktisk skjer? Hva om ankelen min blir bra? Men det skjer nok ikke det nei... Vær så snill Gud.... Seriøst... kjenner jeg at det begynner å bli bedre? Vær så snill Gud, helbred ankelen min! Blir det seriøst bedre!? Jeg kjenner det ikke lenger!" Jeg reiste meg opp... og jeg kunne stå på beinet, og jeg klarte å sette hælen nedi bakken til og med... Jeg kunne gå, jeg kunne løpe.... OG jeg kunne delta på idrettsdagen med høydehopp, lengdehopp, ragger og diverse aktiviteter resten av dagen uten å kjenne noe mer til ankelen, og jeg har ikke kjent noe mer etter det.... Og bare for å understreke det, jeg har slått opp den skaden flere ganger før det, og vanligvis kunne jeg ikke gå vanlig på flere uker, og ikke løpe på flere måneder. Nå forsvant det på 10 sekunder... Og det ene bønnesvaret har jeg levd på lenge... 

Men det holder ikke helt for meg lenger... Jeg trenger et nytt bønnesvar å leve på, men jeg får det ikke.... Grunnen kan fort være at jeg knapt ber om noe lenger... Og jeg har ingen tro på det jeg ber om. Dessuten takker jeg ikke for ting lenger... Jeg sier overhodet ikke at Gud tenker sånn, men ville du gitt din sønn eller datter masse masse ting om han aldri takket deg for noe? Gud har gitt oss absolutt alt vi har, og hvor ofte takker jeg for det...? Ikke så ofte nå lenger gitt... Men sorry for at jeg babler så mye... Det var vel kanskje nok personlig stuff? back on track, hva sier bibelen? 

"Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige," står det i Efeserne 6,18 .... Merk dere at jeg ikke har noen fasitsvar, det jeg skriver er kun mine tanker, med formål å sette i gang tankerekker hos dere også ;) :P Så... well... Legg alt fram for Gud, kan det være en nøkkel? At vi må legge alt fram for Gud for at han skal hjelpe oss? Nå vet jo allerede Gud alt, men tenk deg at en venn fortalte deg en liten del av en hemmelighet han har, et problem han har. Han bare hinta litt om det... Og du har så sykt lyst til å hjelpe han, men det kan være vanskelig hvis han ikke forteller deg alt, kan det ikke? Be alltid i Ånden står det flere steder i Bibelen. Kanskje det første vi burde gjøre i en bønn er å be Den Hellige Ånd være med oss gjennom bønnen? "For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. " står det i Romerne 8,26... Våk og hold ut for alle de hellige... Den er jeg ekstremt dårlig på... Ber ofte for meg selv, og bare for meg selv... Kanskje vi vil få mer tilbake selv også, om vi brydde oss mer om andre? I dunno.... Moving on... 

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.  - Matt 6,7... Ja, det snakker vel egentlig nok for seg selv det...- Jak 5,16: "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye." Skal jeg heller ikke si noe mer om... 

Siste jeg skal si noe om er da Kolosserne 4,2 ... Selv om det er ekstremt mange flere vers jeg kunne og burde tatt opp, men innleggene mine blir så drøyt lange! -_- "Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!" Vi må ikke gi opp selv om Gud ikke svarer oss etter første bønnen, vi må fortsette.. Og det gjelder spesielt når vi ber for alle de som lider for kristendommens skyld og slikt i andre land! Ikke stopp med det! Vær utholdende! Fordi et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye, som det stod i Jak 5,16. ... Og jeg tenker at hvis du ber, tror du på Gud, da er sannsynligheten for at du tror på Jesus, tror du på Jesus er du frelst, er du frelst er du vasket totalt ren i Jesu blod og er dermed rettferdig framfor Gud, eller? Gud tilgir og glemmer totalt. Så derfor velger jeg å trekke den konklusjonen... Men videre i verset stod det be med takk... Og det kan være en nøkkel... Hvis vi ser på Jesus som eksempel, så takket han for at det skjedde, før det skjedde. Jeg på det som at han hadde 110% tro på at Gud ville gi han det. Han var SÅ sikker at han allerede kunne takke for at han fikk det før han fikk det... Og hva sier Bibelen? Matt 7,7: "Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, når dere ber med tro."

Kommentarer og samtaler og alt sånt stuff mottas med stor takk ;) Du trenger ikke å ha mye å si, du kan bare si at du leste det så blir jeg glad jeg :) Forslag til temaer jeg kan ta opp mottas også med takk ;) Sorry for at innleggene mine blir lange, det bare fosser ut av meg! Håper noen leser forde :) Og så bare en siste ting... Be for meg óg når du ber a ;) Tror jeg trenger alt jeg kan få for tida ;) 

Hawk Nelson - We Can Change the World

Kanskje litt mye med 2 innlegg på en dag, men Helene viste meg denne awesome sangen, så jeg bare poster den her :)

Snart Kvitsund!!! :-DDD

I morgen går turen tilbake til Kvitsund!!!!!! Da starter russe-året! :D Og det blir AWESOME! :D Tror det blir et heeeeeeeeeftig bra år! Å ha kjemi og matte R2 blir ikke så gøy....det blir antakelig ganske mongo og kjedelig og kjipt og vanskelig og trist, men unntatt det tror jeg det blir helt awesome! :D Blir bra å komme tilbake! :D Det er vel en av de få skolene folk faktisk virkelig GLEDER SEG til å komme tilbake til! :D Internat-delen er så bra at skole-delen ikke blir et like stort problem... :P Ingen gleder seg vel til skole-delen.... men ja ja :D 

Har ikke pakka ennå da... må vel snart begynne å hive alle klærne opp i en bag..... Tok en siste klesvask i natt... nå henger det til tørk... Drøyt irriterende, rett etter jeg hadde satt over en vask med masse klær klarte jeg å sikle tannkrem på t-skjorta mi! -_- Så da var jeg oppe til vasken var ferdig, og satte over en til med bare den.... :P I dag skal jeg til Ski og kjøpe Wake Up Light og tørkestativ :) .....  Det har faktisk ganske mye å si å våkne i et lyst rom har jeg merka ass! :) Og de har en til bare 300 på clas ohlson :) så daaaaaa....... :) Men først må jeg dusje. tror ikke jeg lukter så godt akkurat nå. skal dusje. 

Nå som jeg kommer tilbake til Kvitsund er det usikkert hvor mye jeg kommer til å blogge... men er bare å følge med! :) Poster uansett på face hver gang jeg legger ut noe ;) Også sier jeg bare at kommentarer og likes og alt mottas alltid med takk! ;D Så legger jeg ved et lite bibelvers på slutten, som vi kan tenke på nå i disse eventuelt tunge og slitsomme skole-start-tider! :)
 Sal 33,13: "Fra Himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske." 
Ok bare 1 vers til..... Sal 55,23: "Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle." 

En daglig dose Bibel, read it :)

Først og fremst må jeg takke masse for alle kommentarer jeg fikk på forrige innlegg! :) Og si at jeg er veldig glad for at det var til så stor motivasjon og inspirasjon for andre! :) Jeg skrev jo selv om hvordan det påvirka de som så på deg, men hadde ingen anelse om at selve innlegget kom til å påvirke så mange! :) Så det er jeg kjempeglad for! :) 12 kommentarer, 32 likes og over 200 sidevisninger! Waow :) 

Oki... I dag var det sol, og jeg fant ut at jeg skulle utnytte det litt, så da satt jeg meg ut og leste litt i Bibelen! :) Det har jeg gjort noen ganger i ferien, men har langt i fra lest så mye som jeg burde i ferien!  Så da fikk jeg visst lest Romerne 9-14 i dag... Jeg vet at veldig mange sliter med å lese i Bibelen, selv om de har lyst, men hvis dere da har glemt å lese i dag kan dere hvertfall lese dette! :) Jeg skal ikke skrive så sinnsykt mye fra det tror jeg... Eller, blir sikkert en del, men det er ikke så mye som det ser ut! kan gå rett på sak jeg... :) 

Kapittel 9: Israel, blablabla.... (Masse smart som står der men gidder ikke ta det med her)
Kapittel 10: Her vil jeg at vi skal merke oss spesielt vers 9 og 10: "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at du Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse".  Det var i grunn veldig fine, forholdsvis vanlige ord :) Men så la jeg merke til at studiebibelen min sier noe om tro... Og det var litt tankevekkende! :) Ordet som er brukt for "tro" her er visst "pisteuo" ... Og det ordet innebærer: å stole på, ha tro på, være fullstendig overbevist om, anerkjenne og sette sin lit til. Jeg kan begynne midt inni der.... Anerkjenne.... Jupp, mange av oss anerkjenner at vi tror på Jesus, at han er Guds sønn som kom hit for oss, døde for oss og stod opp for oss. Det betyr vel også at vi har tro på Jesus til en viss grad? mhm.... Men er vi virkelig fullstendig overbevist om dette? Du sier kanskje "jo, man må jo være det for å kunne anerkjenne at man tror det".... men .... hmmm.. ER du virkelig fullstendig overbevist? Om ikke du er det, du har god grunn til ¨være det ;) Det kan være vanskelig å ALLTID være helt bombesikker, livet går litt i perioder.... Noen ganger er det lett å tro, andre ganger er det vanskeligere.... Men etter det jeg kan se så peker alle beviser vi har funnet mot at vi har all grunn til å være overbevist om at Jesus har eksistert og at han var Guds Sønn ;) Kunne jeg sagt mer om, men moving on. 
Her kommer den vanskelige delen. Å stole på og sette vår lit til. Hvor ofte gjør vi det? Hvor ofte SIER VI at vi legger det i Guds hender? Ganske ofte.... Hvor ofte LEGGER VI det faktisk i Guds hender? Ikke fullt så ofte kanskje....  Hvor ofte stoler vi faktisk på at Gud vil hjelpe oss, og slutter å streve med det selv? Ok... vi sier ofte "Ok, Gud, nå legger jeg dette i dine hender", like før vi prøver å fikse problemene helt selv.... Stoler vi da på Gud? Tjaaa... vi gjør da det? Men... vi må jo bare gjøre NOE... Gud kan ikke gjøre alt.... eller... kan han? Hvis din tro var sterk nok.... Tror du han hadde kunnet? Hvis du virkelig stolte på Gud og satte din lit til han som det eneste alternativet, ville han ikke hjulpet deg? Det står i Matt 21,22: "Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, når dere ber med tro." .... Tror vi på det som står eller ikke? Jeg tror ærlig talt ikke SÅ mange virkelig setter sin lit 100% til Gud. I know I don't.... ;) Kanskje vi bør... Tenke litt over det? Prøve å stole mer på Gud? Skal ikke gi noen svar, jeg har ingen svar. Skal bare få dere til å tenke jeg ;) såh... moving on! :) 
Fra de siste kapitlene nå skal jeg bare sitere noe av det jeg high-lighta. Både positivt og negativt, men viktig stuff vil jeg påstå det er :) Og vi er altså i Romerne. 

11,20-22: Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!  Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. Så ser du at Gud er både god og streng ? streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hogd av.

11,33: Å, hvilken dybde som rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier! 

11,36: For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være æren i all evighet! Amen. 

12,1-2: Jeg oppmuntrer dere derfor, søsken, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres kropper som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og bli ikke dannet lik denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av deres sinn, så dere kan prøve hva som er den gode og velbehagelige og fullkomne Guds vilje. 

12,9: La kjærligheten være uten hykleri! Avsky det som er ondt! Hold dere til det som er godt! 
12,14: Velsign dem for forfølger dere, verlsign og forbann ikke! 

13,9: For budene: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke begjære, og hvilket annet bud det skulle være, blir alle sammenfattet i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. 

Og så følte jeg det blei litt mye så skriver ikke noe fra kap 14, men hvis dere vil kan dere sjekke ut spesielt vers 7-9 og 12-14! :) 

 
Som vanlig blir jeg veldig takknemlig for kommentarer og sånt! :) Hvis folk sier det er bra og vil ha mer av slikt kan jeg sikkert legge ut flere tanker og stuff fra andre kapitler ettersom jeg leser! ;) Håper på noen tilbakemeldinger :) Veldig koselig når folk tar kontakt om det på face og :)  

Hanging with the uteliggers....

I dag var jeg i Oslo, av ulike årsaker.... og jeg hadde masse tid til overs.. og da slo det meg at jeg kanskje kan prøve ute mine egne tips.... Å ikke ignorere alle uteliggerne som sitter rundt omkring... 

Og... det var egentlig ganske scary.... Å gå bort og begynne å snakke med en... Hva skal jeg si? Hva om han er skikkelig slem? Hva om jeg ikke kommer på noe å si...? Det er skikkelig unødvendige tanker! For når du kommer bort til dem og snakker med dem, hvertfall de jeg snakka med, så blir de bare glad, og de svarer på alle spørsmål du spør omtrent...

Jeg så en fyr utenfor 7 eleven og spurte han om han hadde lyst på noe mat der inne, fordi jeg ikke liker å gi dem penger fordi det kan gå til rus og røyk og stuff.... Og det ville han visst, så da kjøpte jeg en pizzaslice og en brus til han... og han blei glad og sa tusen takk... men så var jeg dum nok til å bare gå videre oppover karl johan... da jeg innså hvor dum jeg var, så gikk jeg tilbake til han og spurte om jeg kunne få snakke litt med han, og det kunne jeg jo så klart :) Så da satte jeg meg ned ved siden av han. NÅ glemte jeg å si noe viktig her! Da jeg spurte han om det var noe han ville ha, og han sa han gjerne kunne ta en pizzaslice, så skulle jeg gå inn på 7 eleven, og der var det en random dame som smilte til meg og sa det var veldig bra gjort av meg! :) Og hvorfor sier jeg det her, JO, for å vise at det er ikke nødvendigvis bare 1 menneske du hjelper, men kanskje man også PÅVIRKER andre folk som ser på til å gjøre noe lignende en annen gang... For å være ærlig, fikk jeg ideen da jeg så en annen voksen ganske velstående mann sitte og snakke med en uteligger på karl johan ;) Så det påvirker andre, og det er bra ;) 
Men back on track, jeg satt meg ned og snakka med han, og han var åpen om å fortelle hvordan han havna der og slikt, som jeg ikke skal si noe om her, og jeg spurte han om det virkelig var mulig å overleve på å sitte på gata.... Og han sa at det er faktisk mange snille mennesker i Oslo, så da går det ann å overleve... Han hadde sitti på gata i... jeg så ikke helt... enten 4 eller 14 år stod det på skiltet... lenge uansett ;) Og jeg fant etterhvert ut at han hadde en tro, og jeg fikk lov til å fortelle han om kristendommen. Han hadde ikke en kristen tro, men han sa at uten troa si hadde han gitt opp livet for lenge siden. Tenk på det! Uten troa si hadde han gitt opp livet for lenge siden! Han trodde på en Gud, en høyere makt som passet på han, og han hadde vært i kirka flere ganger, men det var vel nesten et år siden sa han. Han følte ikke han kunne gå i kirka på grunn av at han hadde så skitne lkær og sånt... jeg spurte han om det var noen som hadde kommentert det i kirka, men det var det nå enda godt ingen hadde gjort... Men vi bør kanskje begynne å sende ut litt andre signaler hvis folk føler de ikke er pent nok kledd for kirka... Nå skjønner jeg at det er vanskelig å ikke tenke sånn, men det er kanskje fordi man tenker på kirka som litt... overlegen?  mange gjør nok det, og hvis folk tenker det, så må vi også ha sendt ut feil signaler ;) Så tenk over det. 

Jeg tror ikke han var direkte frelst... dvs jeg tror han var ganske nærme, for han trodde på Gud og hadde gått i kirka en del, men det virka ikke som han hadde tatt i mot Jesus ennå.... Det er vanskelig å si hvor stor innflytelse jeg hadde på han, men jeg håper hvertfall jeg tok han ett skritt nærmere Jesus med det jeg sa da ;)
Etterhvert gikk jeg.... Det var vanskelig å begynne en samtale med han.. eller.. det vil si.. det var ikke vanskelig... det var vanskelig å tørre å snakke til han, men da jeg først hadde sagt noe og satt meg ned var det overhodet ikke noe problem... Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det, men det jeg angrer på er at jeg ikke satt der lenger og fortalte han mer.... Oppfordra han til å oppsøke kristendommen på nytt, og at jeg ikke ba for han. Jeg tror at hvis jeg hadde spurt om jeg kunne få be for han, så hadde han garantert med glede sagt ja, så det angrer jeg på at jeg ikke gjorde...
Kanskje weird å sitte der å be for en person på karl johan? Med alle menneskene som går forbi? Det vet jeg jo ikke, men det jeg vet er at da jeg satt der og snakka med han tenkte jeg ikke et sekund på hva alle menneskene som gikk forbi tenkte om det ;)

Jeg fikk en telefon av Helene og fant ut at jeg kunne møte ho i Oslo :) Men mens jeg venta på det var det, på Oslo S, en annen uteligger som kom og spurte om jeg hadde noe småpenger... Som vanlig ville jeg heller gi ho noe mat direkte, så jeg visste om det gikk til .... ikke rus og stuff.... så vi gikk inn på butikken... ho spurte om jeg kunne kjøpte røyk men det sa jeg nok nei til... Like etter hun hadde sagt "men du har vel ikke så veldig mye penger, så jeg kan vel ikke kjøpe så altfor mye"... så tok hun sannelig min hatt og tok varer med litt større frimodighet enn jeg hadde forventet... men det går vel fint... Jeg har mer enn henne tenkte jeg da jeg dro kortet... Og det virka som hun blei veldig glad for det såh..... jeg angrer vel ikke på det heller... Derimot angrer jeg på at jeg bare stakk etter å ha betalt, i stedet for å spørre ho om jeg kunne få lov til å fortelle ho om kristendommen, det angrer jeg på...

Jeg møtte Helene, og ho var fast bestemt på at ho også skulle gjøre noen gode gjerninger... Da jeg sa til ho at ho kunne gå bort til ho som satt der... Så blei ho litt satt ut... akkurat som jeg var før jeg begynte å snakke til en fyr... "vil ho ha min hjelp...? Ho vil sikkert ikke snakke med meg en gang!" you know what, de aller fleste vil det! ;) Etterpå sa Helene at ho var jo kjempehyggelig å snakke med! :) Og vi sprada videre oppover Karl Johan, og utenfor samme 7 eleven satt det nå en annen fyr.... Og Helene kjøpte en pølse til han, og han blei veldig glad som alle andre :)

Jeg tror at, det at vi setter oss med dem og viser at vi er interessert i å høre om dem, hvordan det går og slikt.... Betyr mer for de enn vi tror.... Fant ut at mange av uteliggerne er ikke griske med de små inntektene de har... Det kom nemmelig, mens jeg satt der med han og snakka og venta på at helene kjøpte pølse, en annen fattig fyr som hadde kjøpt seg en pose sjokoladeboller og ga fyren jeg satt med... Han sa han kunne gitt meg en også, men det hadde han visst ikke råd til, og det synes jeg var veldig helt greit ;) Så det var nice å få litt innblikk i deres liv faktisk! :) Angrer ikke på det :)

De fleste har ganske brutale historier egentlig.... om at alt kræsja samtidig.... Hele livet dems falt i grus, flere som sa at kone eller kjæreste døde, og de tok tilflukt i rusen og slikt.... Og han ene sa han hadde prøvd å gå på noen samlinger tror jeg han sa, for å prøve å slutte, men han hadde lyst til å gå på noen bedre steder, men det kosta visst penger der han tenkte på da... Husker ikke hva han sa det het...

Som sagt, det eneste jeg angrer på er at jeg ikke snakka med flere om kristendommen.... Og tenk over at du kan påvirke andre også, tilfeldige forbipasserende. det er alltid noen som ser deg og hva du gjør! Og når du først begynner å snakke med dem, er det ikke skummelt eller weird lenger eller noen ting... Egentlig en gangske bra følelse... Bare at du viser interesse for dem kan jo redde folks liv! Og tenk på det han sa, at uten troa si hadde han for lenge siden gitt opp! Tenk på de som da ikke har tro og akkurat er i ferd med å gi opp i øyeblikket du går forbi...?

Jaja, det var en veldig nice og konstruktiv dag i byen hvertfall! :D Nå mener jeg ikke dere skal gjøre dette mot alle dere går forbi hver gang dere er i byen, men allikevel... dere skjønner sikkert  litt hva jeg mener ;) 
Kommentarer og diskusjoner og snakking og stuff mottas med takk... bare fortell meg at du har lest for eksempel... :P Jeg vet at minst 2 stykker leser bloggen min hvertfall sååååå B-) Yeah B-)  

If we are the body

Haaaaallah! På Frontline (NLM-arrangement) sa jeg noe om sangen "If we are the body" .... Og mot all forventning var det noen som faktisk fortsatt husket det! Og tipsa meg om at jeg kunne skrive noe om det... Og det skal jeg.... Jeg kommer antakelig til å stille spørsmål som jeg selv ikke kan svare på i dette innlegget, men det kan hvertfall få dere til å TENKE litt, og det er bra ;)  

If we are the body er en sang av Casting Crowns, et ekstremt bra band! ;)  Jeg tror tekstene i sangen bygger mye på 1. Korinterne 12, 12-31 ..... I vers 27 står det: "Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp."

Vi går til lyricsene til sangen.... Her kan dere se hele, http://www.sing365.com/music/lyric.nsf/if-we-are-the-body-lyrics-casting-crowns/617d1b30e33f493848256e9c000db757, jeg tar bare noen utdrag. 

Ok. If we are the body, why aren't his arms reaching? Vi kristne er Jesu kropp. Jesus strakk ut armene mot de fattige og de som trengte det. Hvorfor gjør ikke vi? Hva gjør du hvis du går forbi en uteligger i Oslo? Er det ikke lett å tenke "jeg har god tid.... oi der er en uteligger. han har messa opp livet sitt... too bad for han... moving on..." ... Du kunne gitt han en 20-kroning? Det kunne hjulpet han masse? Du kunne satt deg ned med han og spurt han om han historie, og tatt han med til en matbutikk og kjøpt noe mat til han, for å garantere at pengene ble brukt rett? Kunne ikke det lyse opp hele dagen hans? At noen viser interesse for han? Dere vet de som går rundt i Oslo og selger det bladet? Har det noe å si om dere bare går forbi, eller om dere sier "nei takk"? Hvis du sier "nei takk", så viser du dem at .... du ser dem.... Om så du ikke kjøper noe, så overser du dem hvertfall ikke.... Jeg har hørt det, at det værste for dem, er alle som overser dem totalt, velger å ikke se på dem engang når de går forbi.... De føler seg som ingenting.... Og det skjønner jeg godt ;) 
Om du så går forbi en uteligger og tenker "han har messa opp livet sitt. han har antakelig hatt mange sjanser.... han fortjener ikke mine penger"... OK. Det er greit det. men finnes det mennesker som ikke fortjener å få høre om Jesus? Er det på noen som helst måte mulig å strekke seg ut og fortelle han at Jesus elsker han? Why aren't His words teaching!? And if we are the body, why aren't His feet going, why is His love not showing them there is a way? 

Why aren't His hands healing? Joh 14,12-14: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.  Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen.  Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det." Men når vi kommer dit har vi så lett for å tenke "Hvordan i all verden skal jeg klare å helbrede dette med bare bønn?" Og hvis du tenker det, før det FØRSTE, du skakke gjøre noe annet enn å legge det i Guds hender, DU skal ikke helbrede noen, GUD skal ;) Og hvis du tenker "men dette kommer jo ikke til å skje".... Da har du også god grunn til å tro at intet skjer...... Hvis vi ber med TRO skal det bli gitt oss står det i Matt 21,22. Det betyr at hvis vi går inn i det med en slik holdning, har vi et problem. Vi kan ikke ha en "jeg-visste-at-fjellet-ikke-kom-til-å-flytte-seg-tro" .... Det er noe jeg tror 99% av kristne i Norge sliter heftig med, og hvis noen har noen tips i forhold til det vil jeg mer enn gjerne høre det ;) For det er et stort problem blant mange, at vi tror "litt". 

Jesus paid MUCH too high a price for us to pick and chose who should come. And we are the body of christ. På tide å vise det til de rundt oss? Skulle da tro det ja.... 

Så avslutter jeg med noen sitater fra en sang av Matthew West (fantastisk bra artist) - My own little world: 
"Stopped at a red light, looked out my window
I saw a cardboard sign, said ?Help this homeless widow?
Above that sign was the face of a human
I thought to myself, ?God, what have I been doing??
So I rolled down the window and I looked her in the eye
Oh how many times have I just passed her by?
So I gave her some money then I drove on through
And my own little world reached
Population two" 


"Father break my heart for what breaks Yours
Give me open hands and open doors
Put Your Light in my eyes and let me see
That my own little world is not about me"

Hele sangen kan dere finne her: http://www.sweetslyrics.com/789128.Matthew%20West%20-%20My%20Own%20Little%20World.html. Da har vi fått noe å tenke over! :) Jeg vet alt dette er lettere sagt enn gjort, men jeg ber dere ikke om å gjøre noe som helst (...annet enn å tenke...), jeg ber dere bare om å tenke over det ;) Og det er lettere tenkt enn sagt egentlig.... Så siden jeg har skrevet alt dette kan dere jo hvertfall tenke over det, om dere så ikke gjør noe annet enn det! :) GREAT! :) 

Jeg tar GJERNE i mot kommentarer (dere kan godt si bare at dere har lest... så vet jeg det... :P), eller jeg kan diskutere med dere whatever dere vil eller whatever... Ta kontakt! :)  

blå tannkrem!!!

Alle de store bloggerne skriver jo om produkter de liker og misliker og stuff, så da må jeg også skrive om et produkt. 
You see, jeg hadde ikke mer tannkrem igjen, så da fant jeg ut at jeg bare kunne ta en random tannkrem fra skapet, og jeg tok da "Pepsodent White Now".....

 
Og så står det jo at tennene skal bli "white now" da... Men jeg synes ikke de ble det egentlig. Men det jeg skulle fram til var, da jeg spytta ut, så var det lissom helt syyyyyyyyykt BLÅTT! 



CAN U BELIEVE THAT!!!!!!!!!!!!!!? IT'S BLUEEEEE!!!!!!!!!!!!!!!!!!! 


Kommentarer mottas med takk.  

Les mer i arkivet » Desember 2011 » Oktober 2011 » September 2011
hits